Snøhetta har tegnet et bygg til barcode-rekken i Bjørvika, som i alle fall jeg synes ser vanvittig fett ut. Men selvsagt må bygget godkjennes av Oslo-politikerne, som med sitt flertall i bystyret uansett er mot hele barcode-prinsippet. Det blir spennende å se om dette potensielle landemerket slipper gjennom kverna.
I morges måtte jeg gni meg i øynene opptil flere ganger. Og det hadde ikke bare å gjøre med at jeg sov tre timer i natt for å få tid til å gjøre hjemmeksamen.
Nei, Tor Erling Staff skal få skylden for at jeg satt kaffen i halsen denne torsdagsmorgenen. Han mener æresdrap må gi strafferabatt. For ifølge Staff er det det norske samfunnet som har skylden når noen velger å drepe sin kone. Vi har for lite forståelse for verdien i andre kulturer, sier Staff. Vi er så selvgode. Jeg siterer:
– Alt vi nordmenn står for er så forbannet godt. Vi er uinteresserte i andre kulturers tenkninger. Nordmenn er moralsk fordømmende, og vi preges av at hele samfunnet skal ta avstand fra handlinger og ikke forsøke å forstå hvorfor et æresdrap skjer. Jeg synes faktisk vi er veldig selvgode, sier Staff.
Denne må sjekkes ut, folkens:
Fet låt, fet orgelsolo, og enda fetere video. Digger konseptet. Så synes jeg videoen er et bra bilde på hvordan den iranske undergrunnskulturen funker.
For bakgrunns-info, sjekk denne linken.
Det er mange som fortviler over populistenes herjinger i dagens politikk. De kan trøste seg med at de ikke er de første.
De romerske senatorene brukte nedsettende betegnelsen “popularis” om politikere som flørtet med folkeviljen. Schreiner beskriver dem slik:
“Popularene opptrådte gjerne med en folkelig stil som virket provoserende på standsfellene, og de foreslo reformer med adresse til det folk de brukte som sin politiske plattform, uten at forskerne er enige om hvor seriøse reformater de var i hvert enkelt tilfelle.”
Da Cicero søkte om å bli konsul, fikk han følgende tips til valgkampen fra sin bror. Jeg har klippet ut noen bra sitater:
“De som søker et embedte bør sikre seg støtte fra vennene sine og vinne folket velvilje”.
“Her er det nødvendig at du kjenner folk ved navn, at du kan smigre, at du står på, er vennlig, har godt omdømme og at folk tror du kan gagne staten”.
“Dernest må du konsentrere deg om at det skal se ut som du gjør av naturen det du i virkeligheten ikke har anlegg for. Du sitter inne med slik høflighet som sømmer seg en god og dannet mann, men du må smøre tjukt på med smiger, noe som rett nok er forkastelig og skjendig ellers i livet, men helt nødvendig i en valgkamp”.
Og så det rådet jeg kanskje liker aller best:
“Kandidaten må tilpasse og avstemme ansiktsutrykket og talen etter mening og ønske hos dem han møter….Et avgitt løfte er ikke noe sikkert, det kan utsettes og det angår bare noen få. Men et avslag tas helt sikkert ille opp”.
“Endelig må du sørge for at valgkampen er praktfull, strålende, storslått og at den appelerer til folket. Videre at den har stil og verdighet. Og hvis mulig, sett ut rykter om konkurrentene dine, om forbrytelser, utskeielser og korrupsjon, alt etter den enkeltes legning…“
For en som faktisk har sett Kristoffer Schaus forsøk på å begå de to første av de syv dødssyndene, fortoner kristen-norges boikott seg som noe absurd. Jeg anbefaler alle å se programmet Fråtseri, der Schau blant annet lever et døgn som Elvis, forsøker og bli en pølse, og drar på helgefylla i Bærum. Dette er kort og godt et solid stykke journalistisk arbeid, svært god TV, og en solid dose samfunnskritikk. Han harselerer selvsagt også med kirkens helvetesideologi, men i dette programmet er det mer Nordmenn som får gjennomgå: “Helvete er antakelig som en syden-resort i Spania, veldig varmt og fullt av folk som snakker norsk”.
Norges engasjement i Afganistan har etter hvert utviklet seg til å bli en politisk farse. Det er unektelig litt absurd at våre soldater gjerne kan drepe og bli drept i nordparten av landet - men for guds skyld ikke i sør. Alt bare for at SV ikke skal tape for mye ansikt her hjemme. Alt for at SV skal føle de har innflytelse og makt. Men prinsipielt er det jo ingen forskjell på hvor i et land man kriger. Man slåss i Afganistan - enten området er rolig eller “hot”. Sånn er virkeligheten.
Jeg skal ikke ta stilling til om jeg synes krigen i Afganistan er riktig eller ei. Men vi er der, og å la våre allierte i NATO i stikken er selvsagt ikke noe alternativ. Når Strøm-Erichsen forklarer hvorfor vi skal sende flere soldater, så høres det unektelig fornuftig ut:
- Vi vil styrke vår tilstedeværelse, spesielt i Faryab-provinsen, med 100 soldater og to til tre helikoptre. Det er helt nødvendig å øke tilstedeværelsen militært i det området for å skape sikkerhet.
Men det synes ikke SU, som planlegger ny piknik på plenen foran stortinget:
- Det er veldig tydelig at NATO ikke bidrar til å skape fred. Tvert i mot bidrar de til å øke spenningen ved å ta parti med enkelte krigsherrer og støtte opp om et brutalt regime, sier Kirsti Bergstø til VG Nett.
Lokalbefolkningen i Afganistan setter sikkert stor pris på Bergstøs rørende engasjement. Målet må være å få vekk det brutale regimet, slik at Taliban kan få orden på sakene igjen.
Føler meg rent så produktiv her jeg sitter på datarommet og tar notater om trettiårskrigen. For ved siden av meg sitter en dude som har spilt poker på facebook i snart fire timer.
Endelig kan jeg, med rette, kalle meg seriøs student. Det kjennes bra.
Amy Winehouse burde kanskje roet litt ned på vinen før hun gikk på scena ved denne anledningen. Noen som plukker opp noe av det hun sier?
Men det svinger i det minste av bandet, da…
Sikkert ikke så mange som hadde ventet at jeg skulle blogge om Spice Girls.
Men joda.
For nå er popfenomenet tilbake for fulle mugger, og har til og med sluppet musikkvideo.
Det er vel bare å slå fast at de har tapt seg. Petter gjorde meg oppmerksom på denne lille genistreken av en video, som jentene spilte inn i glansdagene. Den er tatt med ett eneste kamera, og på et take (!):
