Et slag for bisterheten

Bistert.

Smak på ordet. Bistert. Jeg kom over det i Henrik Langelands bok, Francis Meyers lidenskap, som jeg pløyet meg gjennom i julehelgen. Det var et av de bedre ordene i boken.

Det klinger sjeldent bra, bistert, og er definitivt et utrydningstruet og undervurdert ord. Det er nedgangstider for bisterheten. Mon tro hvorfor. Er ikke folk lenger bistre? Medfører global oppvarming et mindre bistert klima ? Ikke vet jeg, men at bister er på retur hersker det liten tvil om. Dessverre.

Langelands bok var forøvrig bra, men jeg ble skuffet av at han benytter akkurat samme triks som i Wonderboy (hans forrige). Hovedplottet er likt bygd opp, og løsningen like så. Det er ikke fritt for at jeg kjenner meg litt som denne karen:

Bister.

Will Smith - Hitlers beste venn?

-Hitler var en god person.

Det skal Will Smith ha uttalt, ifølge side2.no. Og etter at den angivelige Hitler-hyllesten fant sted har skuespilleren vært ute med flere dementier, hvor han på det sterkeste avviser nazi-sympatiene.

Side2 siterer altså Smith på at Hitler skal ha vært en god person. Men sa egentlig skuespilleren noensinne noe slikt? Journalisten underbygger sitt poeng ved å skrive at Smith “sjokkerer verden ved å erklære at diktatoren Hitler egentlig var en snill person”. Videre slår hun fast at “det spørs om han ikke burde tenkt seg om enda en gang før han kom med disse uttalelsene…”

Det spørs om ikke medie-kloden burde tenkt seg om enda en gang før den demoniserte Will Smith som nazist på bakgrunn av disse uttalelsene:

- Til og med Hitler våknet ikke opp og tenkte «La meg gjøre den ondeste tingen jeg kan i dag», mener 39-åringen.

- Jeg tror han våknet opp om morgenen og brukte en forskrudd motsatt logikk, han ville gjøre det han trodde var «bra». I slike tilfeller trenger man bare omprogrammering,

Alle med en viss grad av leseforståelse innser at Will Smith ikke kaller Hitler en “god person.” Ikke noe av det siterte materialet indikerer en slik holdning. Smiths åpenbare poeng er at ved en forskrudd logikk kan man utføre de mest grusomme handlinger, og tro de er gode. Så har både Side2s journalist, og journalisten som opprinnelig intervjuet ham, tillagt Smith meninger som gir saken mer smell. Bevisst eller ubevisst.
Det kontroversielle i Smiths uttalelser, er åpenbart at han tror på “omprogrammering”, uten at det har blitt problematisert i noen artikler jeg har sett.

Det er bekymringsverdig at en slik sak kan spre seg som ild i tørt gress, på tvers av landegrensene, uten at NOEN journalister tar seg bryet med å lese hva Will Smith egentlig sa. Akkurat som da George Bush ble beskyldt for å ha sagt at Mandela er død.

Om konspirasjonsteorier - med referanser!

Dagbladet på nett har i julen ute en lang artikkel om konspirasjonsteorier.

Jeg er så skeptisk til slike teorier at jeg ikke en gang gidder lese en artikkel som ser ut til å debunke dem. Det jeg synes var verdt å kommentere er at dette er en avisartikkel med utstrakt bruk av referanser. Noe som er stas.

Så hvis noen ønsker å lese en lengre artikkel om konspirasjonsteorier, til og med med referanser, så anbefaler jeg den overstående link.

Dernest vil jeg anbefale følgende:
seher.no
og
sol.no, som blåser stort opp en sak om Radiostar sin “nyeste musikkvideo!”. All PR er god PR, og glamour-modellPR er bedre PR….måtte vi ta verden med storm!

Resirkulerte nyheter

Når du jobber med nyheter kan du ikke unngå å legge merke til at verden går i bane. Rundt og rundt. Det som vanligvis fyller avisspaltene er verken avsløringer om bandidos-gensere eller smøreturer til fotball-VM. Nei, like sikkert som at våren kommer også neste år (hvis ikke den globale oppvarmingen sender oss rett til sommeren), er det at tyvfisket av hummer setter inn omtrent på den tiden. Og så godt som hver eneste helg braker to kamphaner sammen på drosjetråkka, samtidig som politiet må gripe inn fordi en mann i 20-årene lager kvalm i byen. Det går i sirkler.

Du vet det er jul når lokalavisene skriver om omsetningsrekord på kjøpesenteret, og når rikspressen slår opp at kortbruken eksploderer. Like fordømt sikkert er det at noen klager, og gjør et nummer av at de er lei kjøpepresset.
Så, når et nærmer seg julaften, kommer advarselene mot å drikke alkohol på julaften - av hensyn til barna.

Nå venter jeg i spenning på å lese hvor mye penger som går opp i røyk på nyttårsaften. En ny rekord er i enmning. Stay tuned.

En edruelig stemme i klimadebatten

Mon tro hva Natur og Ungdom synes om denne kjetteren. Faktisk har Erik Solheim sagt mye det samme, kudos til SV-statsråden for det. Men fortsatt er det spørsmål som om hva vi bør spise som dominerer debatten. Eller tullete forslag om å foreslå klimaavgift på fødsler. Takk til Prestrud for at han er tro mot vitenskapelige idealer, så får det heller koste ham tittelen som årets navn.

Israelske soldater bommet på SU-leder

Kirsti Bergstø har vært på vestbredden, hvor hun havnet i skuddlinjen for israelernes tåregass.
Greit nok at dama er engasjert, men sjekk ut tonefallet og knyttneven.

Så ser du denne videoen.
Noen som har latt seg inspirere?

Det beste fra to verdener?

Da dagbladet.no lanserte sine nye debattsider tidligere i år, var det med et uttalt håp om å gjenerobre avisens samfunnsmessige betydning.

Det er nok for tidlig å felle noen dom over initiativet, men så langt synes jeg det har gitt spennende resultater. Knut Faldbakkens innlegg om kultureliten skapte debatt, men var også utgangspunktet for en artikkel som genererte bra med klikk. Eksemplene på det samme har vært mange - og bedre. I prinsippet er selvsagt ikke dette noe nytt, og papiravisene lager ofte tabloide saker av kronikker hvis de har nyhetsverdi. Men på nett har muligheten blitt mindre utnyttet, til tross for store muligheter.

Mange nettaviser legger ut kommentarer skrevet av sine egne folk, eller de løfter frem jevnlig oppdaterte blogger. Men å oppfordre eksterne skribenter til å forfatte debattinnlegg har mange fordeler. Først og fremst fordi det gir folk en mulighet til å delta uten å måtte vedlikeholde en tidkrevende blogg. Jeg tror også det kan medføre at avisene lettere får folk til å uttale seg om kontroversielle temaer. Når meningsbæreren får underbygge sine argumenter i et eget innlegg, vil journalistens spissformuleringer og sitater bli enklere å etterprøve for leseren.

Noen vil kanskje si at redigerte debattsider på nettet er udemokratisk, og et forsøk på å hente makten tilbaket fra “anarkiet” som hersker i kommentarfeltene. Det er for meg noe av poenget, og vil trolig bedre lesernes opplevelse. Det er et ork å måtte pløye seg gjennom 40 usaklige mishagsytringer for å kunne lese et eneste velformulert innlegg. Det bør være mulig å kombinere det beste fra to verdener: Papiravisenes krav til saklighet og presentasjon, med nettmediets åpenbare fortrinn hva angår volum, organisering og deltagelse. En slik utvikling vil gavne både leseren og avisredaksjonen.

Late stjernelåtskrivere

Dagbladet skriver i dag at norske Stargate står bak årets hit i USA. Beyonces Irreplaceable lå på toppen av Billboard i vanvittige ti uker. Ikke så rart da, kanskje, at Stargate når de fikk forespørsel fra Chris Brow om å lage en ny hit, like gjerne brukte gitarsporet fra Irreplaceable. Jeg leste en anmelder som forslo at Stargate skulle anmelde seg selv for plagiat. Døm selv:

Beyonce - Irreplaceable
Chris Brown - With you

Olavs Pub neste?

Dette var kvelden da Karaoke-Kim røk ut av Idol, og jeg føler tre ting om saken:
-At han kom så langt i utgangspunktet er det endelige beviset på den fraværende vurderingsevnen hos det norske tv-publikummet. Hvem sa at hjemmekvelder med familie, taco, julebrus og gullrekka er mer oppbyggelig enn en kald og sprudlende på Tullins?
Snarere tvert i mot.
-Det er veldig teit at taperne skal synge sangen sin om igjen til sist. Ingen av de som ikke stemte på Kim Rune ville høre ham igjen, og disse er tross alt i et overveldende flertall. Udemokratisk av tv2.
-Litt bekymringsverdig at jeg faktisk mener tre ting om denne karen:

Har en drøm…..men om hva?

I det siste har jeg hatt noen merkelige drømmer, som ikke hadde tatt skade av en runde med en god, gammeltestamentlig drømmetyder. Litt skuffende, derfor, at Gule Sider ikke kunne hjelpe i det hele tatt. Så får jeg heller prøve på egenhånd.

Den første er forsåvidt grei nok. Jeg skrapte et lodd som ga hele 600 000,- i gevinst. Det hele var riktig så stas, og jeg skulle til å bestille ny elbass da vekkerklokka ringte. Bittert! Drømmen kom natten etter en godt betalt spillejobb, og det er vel ingen tvil om at dette etter forholdende substansielle bidraget til min økonomi hadde gjort solid inntrykk.

Værre er det med nattens drøm. Den klarer jeg ikke helt å sette i sammenheng. Vi satt på en lang benk, meg selv og en rekke av mine større og mindre bekjentskaper. Blant dem var Tor Milde, som vel ikke kvalifiserer som bekjentskap i det hele tatt. Men hva gjorde han der? Og hva var poenget med termosen? For vi sendte rundt en termos, fylt med god kokekaffe, ikke sånn som har tatt veien gjennom filter. Målet var å få kaffen til å beholde så mye som mulig smak mens den ble sendt bortover rekken. Det hele fortonet seg som en konkurranse. Men hvem konkurrerte vi mot? Og mister kaffe egentlig smak mens man heller, og kan man i så fall gjøre noe med det, sånn fra eller til? Og hvordan tester man kaffesmak?

Men det store spørsmålet må likevel være: Hva i alle dager hadde Tor Milde med saken å gjøre? Jeg kan se for meg at han kanskje, et stykke ut i drømmen, var tiltenkt rollen som kaffedommer. Men så våknet jeg altså, og spørsmålet forblir et mysterie.
At jeg må begynne å drikke mindre kaffe, er i alle fall helt sikker.