Det handler om RESPEKT!

Like etter at jeg blogget om Usman Ranas tvilsomme opptreden i verdibørsen på P2, gikk han likesågodt hen og ble prisvinner i Aftenposten. Kronikken om“sekulær ekstremisme” falt tydeligvis i smak hos debattredaktør Åmås, og den vakte i alle fall debatt. En av dem som støtter Rana er religionshistorikeren Hanne Nabitu Herland, som mener debatten er ensidig. I det som er hennes beste kronikk til dags dato (det sier ikke stort - vi snakker om damen som ga vestlig kultur skylden for fjorårets voldtektsbølge), er Herland opptatt av at religiøse mennesker fortjener respekt:

“På samme måte som homofile har krav på respekt, har muslimer og konservative kristne krav på nøyaktig det samme. Begge deler, ja takk.”

Men det er på dette punktet Herland misforstår fundamentalt. For ingen har krav på respekt, verken muslimer, kristne eller homofile. De må, som alle andre, stilles til ansvar for sine handlinger og holdninger. Kravet om respekt gjentas til det kjedsommelige fra religiøst hold, men det er mildt sagt absurd å mene at noen skal være fritatt fra normal etisk refleksjon. I ytterste konsekvens medfører det at vi må respektere også ekstremister som begrunner sine handlinger i religiøse tekster.
Ingen av delene, nei takk.

Kjendis med god hukommelse

Fra VG Nett…

Back home

Da er jeg tilbake fra en fantastisk ti-dagers tur til Zimbabwe. Dersom jeg klarer å sortere alle inntrykkene, kommer det noen oppdateringer. Men nå må jeg hvile: Fjorten timer på fly er slitsomme saker for en skral kropp.

Elever på Madamombe Primary School, som synes det er veldig gøy å bli tatt bilde av.

Ut på tur..

Dersom noen (mot formodning) skulle ville anrope meg i uken som kommer, så kan det komme til å medføre opptil flere komplikasjoner. Jeg kommer nemlig til å ekspedisjonere de indre periferier i sydlige breddegrader. Er tilbake i fedrenes fedreland (for en stakket stund) en gang i neste uke (omlag tirsdag skulle jeg formene).

På´n igjen?

Det blir spennende å følge reaksjonene etter at en rekke danske aviser nå trykker Muhammed-tegningene.
Jeg er også spent på hvordan norske aviser opptrer. Dersom disse ikke trykker faksimiler av tegningene når de omtales, er det et knefall for religiøse fundamentalister. Samtidig er det usedvanlig dårlig journalistikk.

Jeg registrerer at Afteposten velger å sladde tegningene - som står til en helt saklig avisartikkel. Her er det ikke snakk om om å trykke for å provosere, men å illustrere en aktuell sak. Nøyaktig som da tegningene i sin tid ble trykket i en egyptisk avis - uten at det vakte reaksjoner overhodet.

Update 1:
- Langt de fleste vil bare tage genoptrykningen til efterretning. Der er en metaltræthed over for sagen, siger Zubair Butt Hussain, leder i Muslimernes Fællesråd.
Hvis han får rett, støtter det Lars Vilks tese om at gjentatte provokasjoner vil “ferdig-krenke” muslimer. Nettopp det har skjedd med kristne siden Life Of Brian vakte oppstandelse verden over.

Update 2:
– Vi gjør en løpende vurdering av saken. Det er ingenting i veien for å publisere Muhammed-tegningene, men velger vi å gjøre det, må det ha journalistisk relevans. Vi vurderer denne saken på helt vanlig måte, sier Dagbladets Anne Aasheim til Journalisten.
Hvis redaktøren har sagt dette, så mener hun det ikke. Jeg nekter å tro at en så erfaren dame som Anne Aasheim mener det ikke har journalistisk relevans å trykke tegningene som i sin tid fremprovoserte angrep på en norsk ambassade, som i så stor grad har preget offentlig debatt, og som nå igjen er høyaktuell. Mener Aasheim det ikke er journalistisk relevant å illustrere saker som omhandler disse temaene, med faksimiler?

Dette er avissiden som skapte rabalder i forrige karikatur-runde:

Om moral og gud og sånn…

Hva er rett og galt? Finnes det noen moral uten gud?

Jeg gjorde aldri leksene i exphil, og fortjener knapt nok den middelmådige karakteren jeg karret meg til på eksamen. Derfor oppdager jeg for tiden stadig nye spennende tankerekker som er tenkt av filosofiens giganter. Arnfinn Pettersen forklarer en av dem på sin blogg, og jeg synes logikken er så nydelig at jeg ikke klarer la være å sitere den her:

“Men selv om det nå skulle finnes en gud som påla oss regler for ondt og godt, hvordan kom denne guden frem til disse reglene i utgangspunktet? Spørsmålet er ikke nytt – det har vært diskutert siden lenge før Dostojevskijs dager.

I en av Platons dialoger spør Sokrates om hvorvidt gudene velger det gode fordi det er godt eller om det gode er godt fordi gudene velger det. Det første impliserer at det finnes grunner til å hevde at det gudene velger faktisk er godt. Det andre innebærer at hva som helst er godt, bare gudene velger det. Hvis gudene bestemmer seg for at tortur er en god ting, vel så er det det.

Eksempelet viser hvorfor den andre varianten er absurd: Vi anser tortur som noe ondt og selv ikke gudene kan gjøre det til noe godt. Vi aksepterer ganske enkelt ikke at gudene (eller Bush-administrasjonen) kan opphøye det onde til noe godt, utelukkende ut fra sine egne innfall. Det må altså finnes separate etiske argumenter, uavhengig av gudene, for hva som er godt og ondt.

Med andre ord må det første alternativet være det rette: Gudene velger det gode fordi det er godt, og grunnen til at det er godt kan argumenteres for på fornuftig vis. Det er ikke slik at drap er en ond ting fordi gud forbyr det. Det må være omvendt – gud forbyr drap fordi det er en ond ting. Hvis ikke kunne han like godt besluttet at drap er en god ting.

Det finnes med andre ord etiske argumenter som er uavhengige av religion. Hvilket igjen innebærer at det kan finnes moral uten gud/er. ”

Ikke-varslet eller varslet folkemord?

Er det egentlig noe forskjell?

Les Eystein Halles forbilledlige smackdown på Aslak Sira Myhres forsvar av stalinismen.

Menneskerettighetene - sekulær ekstremisme?

-Jeg mener at i et pluralistisk samfunn så skal man akseptere mange slags meninger, også de som er basert på ens tro. Problemet i dagens Norge er at hvis en person hevder meninger basert i en tro, f.eks kristendommen eller islam, så blir man med en gang avfeid som en ekstremist og trussel mot demokratiet. Det virker som at sekularistene har et monopol på meningene i Norge i dag. Det synes jeg grenser mot sekulær ekstremisme.

Disse ordene falt fra tidligere leder i Muslimsk Studentersamfunn, Usman Rana, i lørdagens utgave av Verdibørsen. Er det rom for å være politisk ukorrekt i dagens samfunn? spurte programlederen, og trakk frem muslimene som en utsatt gruppe.

Hovedbudskapet i programmet, fremsatt av Rana uten innsigelser fra NRKs journalist, var at muslimer er offer for en verdiliberal relativisme i Norge.
-Et livssyn som forfekter at det finnes en sannhet som definerer rett og galt har ikke livets rett, mens relativismen gjerne har livets rett. Det som er dillemmaet med relativismen i Norge i dag, er at kjepphestene (min utheving) toleranse og frihet og ytringsfrihet ris kun i møte med de verdiliberale, men settes på stallen i møte med verdikonservative.

Jeg synes disse uttalelsene fortjener litt oppmerksomhet. Rana definerer verdikonservativ religion som det absolutte - en sannhet som “definerer rett og galt”. Motsatsen er det verdiliberale Norge - som altså er relativistisk og uten et “forutbestemt” skille mellom rett eller galt. Det er jo helt vanlig å definere absolutisme og relativisme slik - med religion (eller det kategoriske imperativ) som åpenbare eksempler på det absolutte. Men stemmer det at den liberale europeiske “menneskerettighetsfundamentalismen” (som kritikere ofte kaller den), er et uttrykk for relativisme? Troen på at alle mennesker - kvinner som menn - heterofile som homofile - er like mye verdt, og har de samme rettighetene, er ikke også den temmelig absolutt? Og like mye som Rana har lov til å ytre seg, har jeg lov til å miste respekten for ham når han nekter å fordømme Irans dødsstraff for homofile (de henger dem i heisekraner).

Ytringsfriheten er nemlig absolutt i vårt samfunn, og kontroversielle meninger er fullt lovlige. Men sosial aksept er ingen rettighet. Er det ikke derfor snarere et tegn på relativisme når forstander i det Muslimske Forbundet, Bazim Ghozlan, kan komme med følgende uttalelser - uten å bli sosialt ostrakisert?
- Alle avvik er et problem og homofili er et avvik. Det er det ikke tvil om. I medisinsk forstand er alle avvik sykdom.
– Jeg er ingen medisinsk ekspert, men om det finnes behandling for homofili, så hvorfor ikke. For deres egen skyld er det bedre. Da slipper de å være en del av avviket og det vil gjøre livet deres lettere, sier han. Ghozlan tar forøvrig avstand for straff for homofili i Norge, men har forståelse for at det blir praktisert i andre land.

Det er selvsagt urettferdig av meg å trekke ut disse sitatene, og jeg ønsker ikke å tillegge Usman Rana dem. Men når disse skandaløse holdningene blir preket av ledende norske muslimer (Ghozlan er ansvarlig for islam.no) - uten å vekke kollektiv fordømmelse. Viser ikke det at relativisme i form av “ja ja, han kommer fra en annen kultur og da er det vel greit” hersker i norsk offentlighet, mye mer enn for lite toleranse overfor en “verdikonservativt religiøs sannhet som definerer rett og galt”? Jeg har problemer med å formulere dette klart, mye takket være mine åpenbare filosofiteoretiske mangler. Men for meg virker det som at Rana karakteriserte Norge som relativistisk på helt feil premisser.

Jeg synes forøvrig hele programmet på NRK ble noe absurd. Den enesten gang en norsk statsminister har beklaget en saklig, informativ avisartikkel, er sannsynligvis under karikatur-striden. Det var den gang et (nesten) samlet norsk redaktørkorps unnlot å trykke bilder av åpenbar offentlig interesse. Alt av frykt for å såre muslimske følelser, og av frykt for represalier. Hva er det som virkelig truer ytringsfriheten - konservativ religion eller “sekulær ekstremisme” ?

-Det finnes mennesker i samfunnsdebatten som ønsker å marginalisere Islam, å redusere islam til et semi-sekulært og relaitvistisk budskap. Det er sørgelig for det mangfoldige Norge, slo Usman Rana fast i programmet verdibørsen. Det er vanskelig å si seg uenig.

EU-byråkratiet

Vil du vite hvordan de ser ut, de onde eurokratene som stadig pønsker ut nye metoder for gjøre livet surt for norske sauebønder?

Videoen er spilt inn av en arbeidsgruppe i Europaparlamentet.
Stjålet fra Frøken Makeløs