Jens Stoltenberg skal ha ros for at han klarte å sette halen på grisen under SADC-møtet i Mauritius. Dersom noen skulle være i tvil om hva som har skjedd i Zimbabwe den siste tiden, kommer her en svært kort oppsummering:
Opposisjonen vant både parlaments- og presidentsvalget. Sannsynligvis fikk de mer enn femti prosent av stemmene i presidentvalget, hvilket betyr at Mugabe skulle tatt sin hatt og gått umiddelbart. Det kan se ut som om regimet ikke hadde noen god plan for å takle en slik situasjon (de er ikke kjent for å tenke spesielt langsiktig), og nekter derfor ZEC (valgkommisjonen) å offentliggjøre resultatet. Enten kommer kommisjonen til å gi Mugabe flertall til å fortsette som før, eller så blir det en 2. runde hvor folket skal skremmes til å stemme “riktig”. Det er også sannsynlig at man tvinger gjennom et omvalg, for å endre også resultatet fra parlamentsvalget. Her har ZEC offentliggjort at opposisjonen fikk et historisk flertall.
Uansett har regimet gjort en dårlig jobb med å skjule jukset, og alle SADC-landene vet selvsagt godt hva som egentlig foregår i Zimbabwe. Det er ingen som tror at ZEC ville holdt igjen resultatet dersom Mugabe hadde vunnet, for å si det sånn. Likevel har nabolandene heller ikke denne gang klart å ta et oppgjør med den gamle frigjøringshelten Mugabe, og Sør-Afrikas Thabo Mbeki har sågar latt seg sitere på at det “ikke er noen krise i Zimbabwe”! Derfor er det fint at Jens Stoltenberg benyttet anledningen til å ydmyke Mugabes representant på Mauritius (det skulle selvsagt bare mangle) - foran nettopp SADC-landene. Det kommer nok ikke til å gjøre noen forskjell, men det er likevel bra at Norge er tydelige overfor de afrikanske topplederne. At vi sier eksplisitt det de alle vet, men ikke vil innrømme. At resultatet blir diplomatisk haraball mellom Zimbabwe og Norge, er det ingen som bør bekymre seg for. Mugabes diplomater bør ikke ses på som legitime representanter for sitt folk, men tyver.
For å få en smak av det egentlige Zimbabwe, kan du heller sjekke ut dette opptaket. Koret som synger møtte vi utenfor en Spar-butikk et sted mellom Harare og Chivi. Etter hva jeg kunne forstå besto det rett og slett av mennesker som var på butikken og følte for å ta en trall. Stadig flere forbipasserende sluttet seg til, noe man også kan høre i løpet av opptaket. Dessverre fikk jeg ikke tatt noen bilder, da det ifølge sjåføren vår var for mange “government agents” i nærheten. (Audio-engineering ved Jonas Rohde-Moe)
