Regulert parkliv

I det forrige innlegget beskrev jeg hvordan tyskerne har et ganske annet forhold til alkohol enn oss nordmenn, og at det noen ganger kanskje kan gå litt over stokk og stein.

Det samme gjelder hjemme i Norge, om enn i andre enden av skalaen.
-Er det kult å drikke i parken? spør nemlig et par SV-politikere i dagens Aftenposten.

Svaret er nei. Det er ikke kult å drikke i parken. Men det kan være fordømt digg å sprette en kald pils rund grillen en glodhet sommerdag. Det er noe nedlatende ved det å spørre om folk koser seg fordi det er så “kult”. Så er det også noe ganske nedlatende i det å ville regulere hvordan andre lever sine liv ned til minste detalj.

Men ikke nok med det. SV-politikerne har også andre strålende argumenter for hvorfor politiet må slå ned hardere på parkmafiaen.
- I en flerkulturell bydel som Sagene er det spesielt beklagelig at vi på denne måten mister en integrasjonsarena, et møtested på tvers av kulturer og andre preferanser.

Så SV-politikerne ønsker altså å nekte Oslo-beboerne å nyte et glass vin i parken fordi det skremmer vekk de religiøse. Lekkert!

Hadde det ikke vært for at de sikkert er kjedelig selskap, skulle jeg gjerne invitert de to SV-politikerne ned hit til Berlin. For her kan vi nemlig kose oss i parken til langt på natt, sammen med tyrkiske storfamilier, tyske punkere, tyske studenter og afrikanske dopselgere.
Jeg står for vinen.