Boligpriser til besvær (hva kinesere klager på, Vol.2)
Jeg er så heldig å dele leilighet med en gjeng kinesere. De er alle stolte patrioter som er glade i landet sitt. Men det hindrer dem ikke i å klage på tingenes tilstand. Og de klager mye, kineserne, i alle fall når de får låne øret til en laowai.
Det som opptar dem aller mest ser ut til å være boligprisene. Det er en bekymring de forsåvidt deler med unge nordmenn, men på et ganske annet nivå. For å ta det første først: I forhold til inntekt er prisene virkelig eksepsjonelt høye i Kina, særlig hvis man ønsker å bo urbant. For å kjøpe en vanlig toroms trenger man gjennomsnittlig 20-30 års inntekt. Det internasjonale gjennomsnittet er seks år, skriver DN. Boligprisene er tredoblet siden 2005, ifølge Wikipedia. Og det stemmer bra med det min ene flatmate forteller. Foreldrene hans kjøpe en leilighet for et år siden, som nå visstnok har doblet sin verdi! Min andre flatmate er ikke like heldig. Forleden kom de potensielle svigerforeldrene med et tilbud: Om de gikk sammen med hans foreldre, kunne de kjøpe en leilighet til ham og kjæresten. Planen hadde bare en hake: For å kunne finansiere kjøpet måtte svigers selge sin egen kåk, og flytte inn sammen med de nygifte! Det høres kanskje søkt ut for mange, men for unge kinesere er dette et høyst reelt alternativt. For: Ifølge tradisjonen nærmest må man ha bolig for å gifte seg. Og helst er det brudgommen som skal bidra mest. Tatt i betraktning at de aller fleste kinesere er langt fattigere enn mine flatmates – som tross alt studerer i England – kan man bare tenke seg hvor vanskelig det er.
Årsakene til det de fleste kaller en boligboble, er mange, og jeg er ingen ekspert (kom gjerne med innspill!). Mine kamerater skylder stort sett på “the government”. Det er ikke tilfeldig, sier de, at de aller rikeste kineserne er eiendomsinvestorer og korrupte statsansatte. Styresmaktene har riktignok iverksatt noen tiltak i sommer, og ting tyder på at veksten er i ferd med å avta. Men man vil selvsagt unngå et drastisk fall i boligprisene, med de dramatiske konsekvensene det kan få for økonomien. Derfor er det lite som tyder på at ting blir veldig mye lettere for unge kinesere på boligjakt med det første. Kanskje er det like greit å gjøre som denne jenta – og flytte inn på badet først som sist:
