Olavs Pub neste?

Dette var kvelden da Karaoke-Kim røk ut av Idol, og jeg føler tre ting om saken:
-At han kom så langt i utgangspunktet er det endelige beviset på den fraværende vurderingsevnen hos det norske tv-publikummet. Hvem sa at hjemmekvelder med familie, taco, julebrus og gullrekka er mer oppbyggelig enn en kald og sprudlende på Tullins?
Snarere tvert i mot.
-Det er veldig teit at taperne skal synge sangen sin om igjen til sist. Ingen av de som ikke stemte på Kim Rune ville høre ham igjen, og disse er tross alt i et overveldende flertall. Udemokratisk av tv2.
-Litt bekymringsverdig at jeg faktisk mener tre ting om denne karen:

…den misunnelige kebabstekeren?

Har noen lest Lars Saabye Christensens nydelige novelle, “den misunnelige frisøren?” Om Bent Samuelsen, den trauste portøren som alltid klipper seg hos Frank på hjørnet. En dag bestemmer han seg for å prøve en ny frisør, og resultatet blir en frisk frisyre som til og med høster komplimenter fra dama på kiosken. Bents vågestykke går selvsagt ikke upåaktet hen verken hos Frank, eller hans kundekrets av menn som bestandig ber om “kort ved ørene”.

Vel, jeg må innrømme at jeg følte meg litt som Bent når jeg smøg meg forbi Sonnys kebab, på vei hjem fra den nye kebabsjappa 30 meter lenger opp i gaten. Jeg gjorde mitt for å holde ‘babben skjult for Sonny, men med sitt vaktsomme blikk fattet han nok mistanke. Sonny ante ugler i mosen.

La oss bare håpe at han tar det penere enn Frank, at han ikke inviterer seg selv på middag for å komme til bunns i saken. Og la oss håpe at kundekretsen, av menn som bestandig ber om “vanlig kebab”, ikke støter meg ut i kulden. At jeg slipper baksnakking og sosial isolasjon. Men jeg er rede til å ta konsekvensene. Man høster som man sår.