Tabloid morro

De koser seg nok skikkelig noen ganger der oppe på deskene i akersgata (eller oslo havnelager, for å være nøyaktig).

I dag kunne Dagbladet slå til med denne tittelen:
- Full krangel om samehomomillionær

Magisk.

Ni liv ikke alltid nok

Jeg har tidligere skrevet om hvordan nyhetsbildet er sirkulært. Særlig i lokalavisene er det svært mange sesongbaserte nyheter som kommer igjen år etter år. En gammel klassiker er den som alltid kommer når folk setter ut huskatten for å dø før de setter seg på flyet til Las Palmas. Jeg skrev en slik for Fredriksstad Blad i fjor.
Nå har dagbladet løftet en tilsvarende sak opp som hovedoppslag på sine nettsider. Stakkars Clara, Claudia og Cedrik ble satt ut for å dø.

Det er lett å bli kynisk, og tenke at dette bare er agurkjournalistikk. Til en viss grad stemmer det jo, siden nyhetsverdien er fraværende. Men det er jo nettopp det at nyhetsverdien er fraværende som gjør dette til en sak. Det sier noe om samfunnet vårt når et så respektløst syn på levende vesener er svært utbredt.
Uff.

Den nakne sannheten

Jeg skal i alle fall ikke ha på meg at jeg skriver på grunn av oppmerksomheten. Det er ikke prospektene for et liv i sus og dus som holder meg i bloggosfæren. Men er det ikke likevel noe ekshibisjonistisk over det å utlevere sine tanker på nettet? Gjør man seg ikke rett og slett litt viktigere enn man er, når man skriver om eksistensielle spørsmål for sine ti lesere? Jeg synes innvendingen er relevant, men det betyr ikke at jeg bryr meg. Min hovedmotivasjon for å blogge er først og fremst å få tilbake skrivegleden. Bloggen er en boltreplass der jeg kan skrive uten å forholde meg til vitenskapens eller journalistikkens konvensjoner. De siste årene har jeg knapt nok skrevet noe annet enn seminaroppgaver og avisartikler. Slikt er skadelig for språket, som blir redusert til et arbeidsverktøy snarere enn et kreativt medium. Og så er det rett og slett ganske digg å kunne skrive uten å måtte forholde seg til tusenvis av illsinte avislesere. Rett og slett.

Darwin - hot or not?

Ifølge Aftenposten fremgår det av en ny spørreundersøkelse at nordmenn er skeptiske til evolusjonslæren. “Tror ikke på evolusjonen”, lyder tanta i Akersgatas informative introduksjon til undersøkelsen. Men bildet som tegnes er feilaktig. 59 prosent av de spurte svarer i undersøkelsen at de er helt enige med Darwin, mens 24 prosent er delvis enige. Til sammen er altså 83 prosent av de spurte positive til Darwins evolusjonslære. Kun åtte prosent svarer at de er helt uenige i påstanden om utvikling og evolusjon, mens fire prosent er delvis uenige.

Les mer om undersøkelsen på fritanke.no.

Kjendis med god hukommelse

Fra VG Nett…

På´n igjen?

Det blir spennende å følge reaksjonene etter at en rekke danske aviser nå trykker Muhammed-tegningene.
Jeg er også spent på hvordan norske aviser opptrer. Dersom disse ikke trykker faksimiler av tegningene når de omtales, er det et knefall for religiøse fundamentalister. Samtidig er det usedvanlig dårlig journalistikk.

Jeg registrerer at Afteposten velger å sladde tegningene - som står til en helt saklig avisartikkel. Her er det ikke snakk om om å trykke for å provosere, men å illustrere en aktuell sak. Nøyaktig som da tegningene i sin tid ble trykket i en egyptisk avis - uten at det vakte reaksjoner overhodet.

Update 1:
- Langt de fleste vil bare tage genoptrykningen til efterretning. Der er en metaltræthed over for sagen, siger Zubair Butt Hussain, leder i Muslimernes Fællesråd.
Hvis han får rett, støtter det Lars Vilks tese om at gjentatte provokasjoner vil “ferdig-krenke” muslimer. Nettopp det har skjedd med kristne siden Life Of Brian vakte oppstandelse verden over.

Update 2:
– Vi gjør en løpende vurdering av saken. Det er ingenting i veien for å publisere Muhammed-tegningene, men velger vi å gjøre det, må det ha journalistisk relevans. Vi vurderer denne saken på helt vanlig måte, sier Dagbladets Anne Aasheim til Journalisten.
Hvis redaktøren har sagt dette, så mener hun det ikke. Jeg nekter å tro at en så erfaren dame som Anne Aasheim mener det ikke har journalistisk relevans å trykke tegningene som i sin tid fremprovoserte angrep på en norsk ambassade, som i så stor grad har preget offentlig debatt, og som nå igjen er høyaktuell. Mener Aasheim det ikke er journalistisk relevant å illustrere saker som omhandler disse temaene, med faksimiler?

Dette er avissiden som skapte rabalder i forrige karikatur-runde:

Modige mennesker

Carsten Thomassens død i Afghanistan kom som et gedigent sjokk, selv for meg som aldri fikk gleden av å møte den rutinerte journalisten. Hvordan det oppleves for de nærmeste, men også redaksjonen i Dagbladet, kan jeg bare forestille meg.

Med en slik opplevelse friskt i minne, krever det mot å bevege seg i Kabuls gater - slik Anders Sømme Hammer nå gjør det for Dagbladet. All ære og respekt til journalister som arbeider i farlige områder! De som vil vite mer om deres arbeidsforhold, bør lese Peter Arnetts Live from the battlefield. En gliterende beretning om en livsfarlig jobb, og hvordan den kan gjøre en stor forskjell.

Det er tragisk at Taliban mener journalister er legitime mål i sin krigføring. Journalister, hvis viktigste oppgave kanskje er å videreformidle noen av krigens beinharde realiteter til oss her hjemme. De skal avdekke kritikkverdige forhold - følge okkupasjonsmaktens gjerninger med et kritisk blikk. Samtidig som de altså er mål for Talibans selvmordsbombere. Respekt!

Hva er årsaken?

- Ikke dum bare fordi hun er deilig.

Det sier John Legend om sin nye kjæreste.
Så hva er egentlig grunnen til at hun er dum?

Will Smith - Hitlers beste venn?

-Hitler var en god person.

Det skal Will Smith ha uttalt, ifølge side2.no. Og etter at den angivelige Hitler-hyllesten fant sted har skuespilleren vært ute med flere dementier, hvor han på det sterkeste avviser nazi-sympatiene.

Side2 siterer altså Smith på at Hitler skal ha vært en god person. Men sa egentlig skuespilleren noensinne noe slikt? Journalisten underbygger sitt poeng ved å skrive at Smith “sjokkerer verden ved å erklære at diktatoren Hitler egentlig var en snill person”. Videre slår hun fast at “det spørs om han ikke burde tenkt seg om enda en gang før han kom med disse uttalelsene…”

Det spørs om ikke medie-kloden burde tenkt seg om enda en gang før den demoniserte Will Smith som nazist på bakgrunn av disse uttalelsene:

- Til og med Hitler våknet ikke opp og tenkte «La meg gjøre den ondeste tingen jeg kan i dag», mener 39-åringen.

- Jeg tror han våknet opp om morgenen og brukte en forskrudd motsatt logikk, han ville gjøre det han trodde var «bra». I slike tilfeller trenger man bare omprogrammering,

Alle med en viss grad av leseforståelse innser at Will Smith ikke kaller Hitler en “god person.” Ikke noe av det siterte materialet indikerer en slik holdning. Smiths åpenbare poeng er at ved en forskrudd logikk kan man utføre de mest grusomme handlinger, og tro de er gode. Så har både Side2s journalist, og journalisten som opprinnelig intervjuet ham, tillagt Smith meninger som gir saken mer smell. Bevisst eller ubevisst.
Det kontroversielle i Smiths uttalelser, er åpenbart at han tror på “omprogrammering”, uten at det har blitt problematisert i noen artikler jeg har sett.

Det er bekymringsverdig at en slik sak kan spre seg som ild i tørt gress, på tvers av landegrensene, uten at NOEN journalister tar seg bryet med å lese hva Will Smith egentlig sa. Akkurat som da George Bush ble beskyldt for å ha sagt at Mandela er død.

Det beste fra to verdener?

Da dagbladet.no lanserte sine nye debattsider tidligere i år, var det med et uttalt håp om å gjenerobre avisens samfunnsmessige betydning.

Det er nok for tidlig å felle noen dom over initiativet, men så langt synes jeg det har gitt spennende resultater. Knut Faldbakkens innlegg om kultureliten skapte debatt, men var også utgangspunktet for en artikkel som genererte bra med klikk. Eksemplene på det samme har vært mange - og bedre. I prinsippet er selvsagt ikke dette noe nytt, og papiravisene lager ofte tabloide saker av kronikker hvis de har nyhetsverdi. Men på nett har muligheten blitt mindre utnyttet, til tross for store muligheter.

Mange nettaviser legger ut kommentarer skrevet av sine egne folk, eller de løfter frem jevnlig oppdaterte blogger. Men å oppfordre eksterne skribenter til å forfatte debattinnlegg har mange fordeler. Først og fremst fordi det gir folk en mulighet til å delta uten å måtte vedlikeholde en tidkrevende blogg. Jeg tror også det kan medføre at avisene lettere får folk til å uttale seg om kontroversielle temaer. Når meningsbæreren får underbygge sine argumenter i et eget innlegg, vil journalistens spissformuleringer og sitater bli enklere å etterprøve for leseren.

Noen vil kanskje si at redigerte debattsider på nettet er udemokratisk, og et forsøk på å hente makten tilbaket fra “anarkiet” som hersker i kommentarfeltene. Det er for meg noe av poenget, og vil trolig bedre lesernes opplevelse. Det er et ork å måtte pløye seg gjennom 40 usaklige mishagsytringer for å kunne lese et eneste velformulert innlegg. Det bør være mulig å kombinere det beste fra to verdener: Papiravisenes krav til saklighet og presentasjon, med nettmediets åpenbare fortrinn hva angår volum, organisering og deltagelse. En slik utvikling vil gavne både leseren og avisredaksjonen.