Mitt idol!

Spillegal (kontaktannonse)

Nå har en tysk gitartekniker satt fine, nye strenger på den fine bassen min. Han har satt dem i riktig høyde, slik at det ikke klirrer når jeg spiller. Og han har sørget for at bassen er renstemt over hele halsen.
Så moralen er: Dersom noen skulle trenge litt musisering, har dere å skrike ut. Jeg kan akkompagnere alt fra tysk ompa-musikk til blodig metal…

Vakkerhet

Noen melodier har den effekten på meg at jeg mister pusten. På ordentlig. Hovedtemaet fra allegroen i Beethovens piano sonate no.6 er sånn. Hør selv, så skjønner du sikkert hva jeg mener:

Vil satse på harrystempelet

Fredrikstad kommune er for tiden travelt opptatt med å kutte i budsjettet, med alle komplikasjoner det måtte føre med seg. FrPs Anita vik har imidlertid en fiffig løsning på problemene.

- Hele byidentiteten til Fredrikstad er jo “harry”. Hvorfor ikke spille på den? spør hun i dagens FB.

Hun mener kulturhuset Blå Grotte bør ta konsekvensene av dette, og satse mer på harry artister.
Flaks da, at det er enkelt å rydde gulvet i salen, så blir det klart for dansebandgalla på 1-2-3!
Men det er ikke så lett å tjene gode penger på kulturhuset uten at det går ut over breddekulturen. Per i dag får korps og kor svært gode priser på lokalet. Når det offentlige bruker mye penger på et slikt bygg er det åpenbart at disse gruppene skal prioriteres. Hvis ikke kunne huset like gjerne vært bygget av private aktører. Og når ble egentlig skolekorps og blandakor spesielt elitistisk?

Forøvrig tro jeg Anita Vik sterkt overvurderer harry-stempelets funksjon som melkeku. At det er veldig bærekraftig å markedsføre seg som “Harrybyen Fredrikstad”, er en høyst tvilsom påstand. Spør bare drammenserne, som ikke ser ut til å drømme seg tilbake til tiden som Norges ubestridte harry-hovedstad.
-Drammen har klart det!

Herved anbefalt

Når alle plateanmelderne for lengst har oppsummert musikkåret 2007, er det på tide å oppsummere anmeldernes oppsummering.

Og det ser ut til at en plate gjør det temmelig skarpt over hele linja: Alison Krauss og Robert Plant sin Raising Sand.

Etter et par dagers lytting har jeg kommet frem til at oppsummeringen kan oppsummeres som følger:
Plateanmelderne har rett. Krauss og Plant har levert en svinebra langspiller. Rett og slett. Litt køntryvibber, litt zep-feel, og masse - masse - levd liv. Slikt blir det magi av.

Og så er jeg litt sjokka over at Robert Plant synger så bra. Fortsatt.

Late stjernelåtskrivere

Dagbladet skriver i dag at norske Stargate står bak årets hit i USA. Beyonces Irreplaceable lå på toppen av Billboard i vanvittige ti uker. Ikke så rart da, kanskje, at Stargate når de fikk forespørsel fra Chris Brow om å lage en ny hit, like gjerne brukte gitarsporet fra Irreplaceable. Jeg leste en anmelder som forslo at Stargate skulle anmelde seg selv for plagiat. Døm selv:

Beyonce - Irreplaceable
Chris Brown - With you

Olavs Pub neste?

Dette var kvelden da Karaoke-Kim røk ut av Idol, og jeg føler tre ting om saken:
-At han kom så langt i utgangspunktet er det endelige beviset på den fraværende vurderingsevnen hos det norske tv-publikummet. Hvem sa at hjemmekvelder med familie, taco, julebrus og gullrekka er mer oppbyggelig enn en kald og sprudlende på Tullins?
Snarere tvert i mot.
-Det er veldig teit at taperne skal synge sangen sin om igjen til sist. Ingen av de som ikke stemte på Kim Rune ville høre ham igjen, og disse er tross alt i et overveldende flertall. Udemokratisk av tv2.
-Litt bekymringsverdig at jeg faktisk mener tre ting om denne karen:

Back to rehab?

Amy Winehouse burde kanskje roet litt ned på vinen før hun gikk på scena ved denne anledningen. Noen som plukker opp noe av det hun sier?

Men det svinger i det minste av bandet, da…

Spice girls

Sikkert ikke så mange som hadde ventet at jeg skulle blogge om Spice Girls.
Men joda.

For nå er popfenomenet tilbake for fulle mugger, og har til og med sluppet musikkvideo.

Det er vel bare å slå fast at de har tapt seg. Petter gjorde meg oppmerksom på denne lille genistreken av en video, som jentene spilte inn i glansdagene. Den er tatt med ett eneste kamera, og på et take (!):

Jaco&Toots-Three Views of a Secret

Dette er et liveopptak av Jaco Pastorius og Toots Thielemans fra 1985. De spiller det som kanskje er min favorittkomposisjon av Jaco - nydelige Three views of a secret. Jeg synes det er svært rørende å oppleve samspillet mellom de to, i det som var en svært tung periode i Jacos liv. Takk for youtube.