Krise i EU?

Alt tyder nå på at irske velgere har sagt nei til Lisboa-traktaten. Det er nok mange som blir overrasket over at reformtraktaten skulle gå av med døden i Irland - et land som har tjent ekstremt godt på sitt EU-medlemskap. Særlig ettersom mange trodde franske og nederlandske velgere i 2005 valgte bort grunnlovstraktaten mest på grunn av den skumle, nasjonalstatsaktige begrepsbruken. Nå var ordet “konstitusjon” fjernet, og dermed lå alt til rette for en trygg ratifikasjonsprosess.

Nå er det ikke sikkert at Lisboa-traktaten har gått helt av med døden, slik jeg skrev innledningsvis. Muligheten er til stede for å reforhandle enkelte deler av avtalen, og gi irene en sjanse til. Og dersom avtalen virkelig går dukken, kan de strukturelle reformene trolig gjennomføres i forbindelse med at Kroatia blir innlemmet i unionen i 2010.
Det er heller ikke nødvendigvis riktig, slik Dagbladet skriver, at irenes nei fører til krise i EU fordi dagens beslutningsprosess ikke er tilpasset 27 medlemsland. Så langt ser Nice-traktaten (som ligger til grunn for dagens stemmesystem i Rådet) faktisk ut til å fungere greit selv med 27 medlemsland. Stemmesystemet i Lisboa-traktaten, som etter planen skulle innføres i 2014, ville nok gjort beslutningsprosessen mer effektiv, men ikke minst ville det blitt enklere å forstå for folk flest hvordan EU fungerer. Det har altså irske velgere nå sagt nei til.

Først og fremst er Lisboa-traktatens eventuelle død et stort politisk nederlag for EU-prosjektet. Men jeg tviler på at unionen blir handlingslammet av den grunn, slik euroskeptikerne postulerer i det vide og brede.

Dylan goes Zimbabwe…

…eller i alle fall Jonas og Andreas, men det er jo slett ingen dårlig erstatning!

Og når vi snakker om dritten, så rennærn:
-Bruker mat som våpen.
Og jaggu har ikke Tsvangirai blitt puttet i kasjotten. Bombe.

Med binders på jakkeslaget?

Jeg treffer stadig mennesker som mener det ikke finnes terrorister i Irak. Al Qaeda er visstnok “frigjøringshelter”, av samme alen som Gunnar “Kjakan” Sønsteby og Max Manus.

La gå at de såkalte frigjøringsheltene utstyrer handicappede kvinner med bomber, og sprenger dem i luften midt på en markedsplass fylt med sivile irakere. Eller at de sprenger en åtte år gammel jente ved hjelp av fjernstyring, fordi hun kommer gjennom sikkerhetskontrollen uten å bli kontrollert (det er jo assymetrisk krigføring, tross alt). Og når de trener opp 14-åringer til å bli selvmordsbombere, så er det vel som gratis skolegang å regne?

Den bestialske taktikken er et resultat av at Al Qaeda er på kraftig retur i Irak. For øyeblikket pågår en operasjon som skal renske dem ut fra kjerneområdet i Mosul. Skal vi tro bloggerne på Iraqthemodel, ser den ut til å være vellykket.
Den mest gripende skildringen kommer imidlertid fra den seksten år gamle bloggeren “Sunshine”:

“Yesterday I was in my way to the teacher’s house, and was smiling the whole way, I didn’t see residue of car bombs burning nor bullets’ covers, or any signs for a previous fight.
I know there is still a long long way till Iraq heals and return to the way it was before, and there are billions of things need to be done, but I am trying to focus on the positive things, everything has a solution the only thing we are seeking for now is safety, it is a great bless to have safety, I didn’t know how important safety is till I lost it, life without safety is unbelievable, there isn’t any word can express that, imagine yourself among criminals having guns and killing everyone around you and you can’t protect yourself, it is the most horrible thing that can happen to anyone , and I hope those events I and every Iraqi witnessed will be only memories and stories we tell to the next generations..
Even my 4 years old brother noticed the change , yesterday we were playing, he said he’ll go downstairs to bring his toys “ alone”, “there’s no explosions today” he said,, I was shocked and thought wow even a 4 year old kid noticed that!! I hope he can get better and start speaking well again (few months ago he lost his ability to pronounce and create sentences correctly when a car bomb exploded about 30 meters away from our house, he was in the bathroom alone and got panicked and since then he stutter a lot)..”

Har de noen fremtid?

Folk i Zimbabwe ble så forfjamset av å se en turist, at de alltid ville vite hva jeg syntes om landet deres. Det er forsåvidt en interesse de deler også med nordmenn som kommer i kontakt med utlendinger. Men i kriserammede Zimbabwe spurte alle, det være seg gateselgere, musikklærere eller utsendinger fra president Robert Mugabes kontor.
Og jeg svarte som sant er:
-It´s very beautiful!
Det førte vanligvis til at et flunkende hvitt glis ble enda bredere, før vedkommende lente seg litt fremover og sa med ektefølt inderlighet:
-Men du skulle vært her for 15 år siden! Du skulle sett hvordan det var her!
Og så kom gjerne en utlegning om alle de enorme problemene befolkningen må takle i et land med lavest forventet levealder i verden. Som en landsbyhøvding satte ord på det:
-Før hadde vi fire forskjellige typer Sadza (maisgrøt). Nå må vi klare oss med en, og det rekker ikke til alle.

Men til tross for at forholdene er blitt stadig vanskeligere for den jevne Zimbabwer, er landet fortsatt relativt trygt - i alle fall for de som holder seg unna politikk. Det var en overraskelse å høre lokalbefolkningen snakke om hvor farlig det er i Sør-Afrika. Slik kunne det aldri bli her til lands, mente de, til det var Shona-folket for fredelige. Voldelig kriminalitet var noe nabostaten i sør fikk ha for seg selv.

Likevel er kanskje så mye som 3,5 millioner flyktet nettopp til Sør-Afrika, i håp om å tjene penger til mat og tak over hodet. En slik innvandring er naturligvis vanskelig å absorbere for et land som selv har nok av problemer å stri med. Og nå har det kuliminert i voldsomme opptøyer i fattige Johannesburg: Så langt er minst 23 utlendinger drept. En Zimbabwer fikk et brennende bildekk tredd ned over halsen.

Og jeg tenker på gutten som sluttet på skolen, forlot sine to yngre brødre og reiste sørover for å søke lykken på arbeidsmarkedet. Eller den unge kvinnen som sa opp lærerjobben for å satse på en karriere som handelskvinne over grensen. Håper de snart kan komme tilbake til sitt hjemland - til nye muligheter og en ny president.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/05/20/535782.html

På badmintonbesøk

Det hender jeg føler meg riktig så tysk her nede. Som når jeg og den sølvgrå sykkelen tar innersvingen forbi en gruppe spanske turister langs Karl Marx Allé. Eller når jeg bunner en flaske billig fruktvin i Werder med en blomsterkjede rundt halsen, på den årlige Baumblütenfest. Da er det nesten så man skulle tro tyskheten var kommet for å bli. Men hovmod står alltid for fall, og når man på gebrokkent tysk skal stotre frem noen kloke ord om Israel/Palestina-konflikten foran 50 veslevoksne 19-åringer med jakke og slips (standard forelesningsantrekk), så føler man seg veldig norsk.

Etter denne akademiske fadesen var det på tide å fylle opp med lokal identitet. Og jeg har sjeldent vært tyskere enn da jeg, stilsikkert iført utvasket treningstøy, entret den lokale Badmintonhallen i ettermiddag. Det gjorde ingen verdens ting at jeg debuterte, og ballen (hva heter den egentlig?) ikke akkurat fløy i lynets hastighet frem og tilbake over nettet. Nei, i Badmintonhallen er vi alle tyskere. Alle har vi vært nybegynnere en gang, og det er lov til å feile. Men selv ikke den mest idylliske stund, kanskje særlig ikke den i grunn, kan vare evig. Jeg var tørst, sliten, og tiden var kommet for å skille klinten fra hveten. En flaske vann ble bestilt fra baren for å lindre badmintonsmertene. Allerede her gikk det galt, så alt for galt. For er det noe badmintonspillende tyskere ikke gjør, så er det å bestille vann i baren. Og idet jeg slurpet i meg de edle dråpene, endret salstemningen seg. Det var som om et jernteppe la seg ned i hallen, fra bane A i nord, til C i sør. Jeg sto igjen på den kapitalistiske vestsiden. Da regningen skulle gjøres opp, skjønte jeg selvsagt hvorfor min uforsiktighet ble møtt med en kald skulder. 5 Euro kostet flasken. 5 Euro for en flaske vann! Og det i en bydel hvor halvliteren koster 1.60. Som du skjønner, en ekte tysk badmintonspiller kjøper ikke vann i badmintonbaren.
Han kjøper øl!

NM i kamelsvelging

I Fredrikstad har det FrP-styrte flertallet vedtatt å innskrenke sjenketidene. Slik ser de nye tidene ut:
Klokken 02.00 i helger sommerstid
Klokken 01.30 i helger utenom sommerstid
Klokken 01.00 hverdager sommerstid.
Klokken 00.30 hverdager utenom sommerstid.

Jeg tror nok noen av de som stemte FrP i det forrige lokalvalget føler seg litt snytt. Å innskrenke valgfriheten (både for individer og nærinslivet) er heller ikke god Venstre eller Høyre-politikk. Jeg kan lukte ironien helt ned hit. Men vedtaket viser med all tydelighet hvor problematisk det er med tverrpolitiske flertallskonstellasjoner. Velgerne vet ikke hva de får. Hadde KrFs ultimatum om tidligere sjenketider vært kjent før valget, så vet jeg ikke hvor stort flertall de ikke-sosialistiske partiene hadde fått i Fredrikstad. Så viktig er Øllen der i gården.
Hva synes jeg?
2 er et greit nok tidspunkt å stenge kranene, men 01.00 er alt for tidlig på sommerhverdagene. Det blir problematisk for utelivsbransjen, og kjedelig for turistene. En negativ spiral, med andre ord.

Og bare for å ha sagt det: Her i Berlin stenger kranene ALDRI!

Afghanistan neste?

I en ny BBC-dokumentar kommer det frem at FN-soldater i Kongo solgte vaapen til en morderisk opprörsgruppe.

Disse folkene er det altsaa SV önsker aa slippe lös i Afghanistan. At noe maa gjöres med NATOs strategi der i gaarden er det vel ingen tvil om. Det er ogsaa legitimt aa kritisere forsvarsalliansens tilstedevärelse. Legitimt og nödvendig i et demokrati. Men jeg maa si at tilliten til at FNs blaahjelmer skal kunne utrette noe mer konstruktivt er heller laber.

Diplomatisk haraball

Jens Stoltenberg skal ha ros for at han klarte å sette halen på grisen under SADC-møtet i Mauritius. Dersom noen skulle være i tvil om hva som har skjedd i Zimbabwe den siste tiden, kommer her en svært kort oppsummering:
Opposisjonen vant både parlaments- og presidentsvalget. Sannsynligvis fikk de mer enn femti prosent av stemmene i presidentvalget, hvilket betyr at Mugabe skulle tatt sin hatt og gått umiddelbart. Det kan se ut som om regimet ikke hadde noen god plan for å takle en slik situasjon (de er ikke kjent for å tenke spesielt langsiktig), og nekter derfor ZEC (valgkommisjonen) å offentliggjøre resultatet. Enten kommer kommisjonen til å gi Mugabe flertall til å fortsette som før, eller så blir det en 2. runde hvor folket skal skremmes til å stemme “riktig”. Det er også sannsynlig at man tvinger gjennom et omvalg, for å endre også resultatet fra parlamentsvalget. Her har ZEC offentliggjort at opposisjonen fikk et historisk flertall.

Uansett har regimet gjort en dårlig jobb med å skjule jukset, og alle SADC-landene vet selvsagt godt hva som egentlig foregår i Zimbabwe. Det er ingen som tror at ZEC ville holdt igjen resultatet dersom Mugabe hadde vunnet, for å si det sånn. Likevel har nabolandene heller ikke denne gang klart å ta et oppgjør med den gamle frigjøringshelten Mugabe, og Sør-Afrikas Thabo Mbeki har sågar latt seg sitere på at det “ikke er noen krise i Zimbabwe”! Derfor er det fint at Jens Stoltenberg benyttet anledningen til å ydmyke Mugabes representant på Mauritius (det skulle selvsagt bare mangle) - foran nettopp SADC-landene. Det kommer nok ikke til å gjøre noen forskjell, men det er likevel bra at Norge er tydelige overfor de afrikanske topplederne. At vi sier eksplisitt det de alle vet, men ikke vil innrømme. At resultatet blir diplomatisk haraball mellom Zimbabwe og Norge, er det ingen som bør bekymre seg for. Mugabes diplomater bør ikke ses på som legitime representanter for sitt folk, men tyver.

For å få en smak av det egentlige Zimbabwe, kan du heller sjekke ut dette opptaket. Koret som synger møtte vi utenfor en Spar-butikk et sted mellom Harare og Chivi. Etter hva jeg kunne forstå besto det rett og slett av mennesker som var på butikken og følte for å ta en trall. Stadig flere forbipasserende sluttet seg til, noe man også kan høre i løpet av opptaket. Dessverre fikk jeg ikke tatt noen bilder, da det ifølge sjåføren vår var for mange “government agents” i nærheten. (Audio-engineering ved Jonas Rohde-Moe)

Vakkerhet

Noen melodier har den effekten på meg at jeg mister pusten. På ordentlig. Hovedtemaet fra allegroen i Beethovens piano sonate no.6 er sånn. Hør selv, så skjønner du sikkert hva jeg mener:

Svakt igjen, Hanne

Aftenposten fortsetter å slippe til Hanne Nabintu Herland i spaltene, men det er vanskelig å forstå hvorfor. Hun leverer stadig tankerekker som ikke ville stått til eksamen i forberedende, men er altså kvalifisert nok til å boltre seg i norges viktigste debattorgan. Denne gangen tar den godeste religionshistorikeren de verdikonservative i forsvar.

“Det er tabu å kritisere homofile, men fritt frem å hakke på verdikonservative som Mohammad Usman Rana.”

Takk og lov!
For selvsagt er det et sunnhetstegn at den som stiller seg som moralsk dommer over andres liv får gjennomgå i et liberalt demokrati. Selvsagt!
Og når Nabitu Herland ikke erkjenner forskjellen på ett individs seksuelle legning og et sett etiske regler basert på en åpenbaring for 1400 år siden….så fortjener hun heller ikke et seriøst motsvar. Men det har noe å gjøre med at alle standpunkter må være gjenstand for den samme logisk-rasjonelle kritikk og sånn…….