Har de noen fremtid?

Folk i Zimbabwe ble så forfjamset av å se en turist, at de alltid ville vite hva jeg syntes om landet deres. Det er forsåvidt en interesse de deler også med nordmenn som kommer i kontakt med utlendinger. Men i kriserammede Zimbabwe spurte alle, det være seg gateselgere, musikklærere eller utsendinger fra president Robert Mugabes kontor.
Og jeg svarte som sant er:
-It´s very beautiful!
Det førte vanligvis til at et flunkende hvitt glis ble enda bredere, før vedkommende lente seg litt fremover og sa med ektefølt inderlighet:
-Men du skulle vært her for 15 år siden! Du skulle sett hvordan det var her!
Og så kom gjerne en utlegning om alle de enorme problemene befolkningen må takle i et land med lavest forventet levealder i verden. Som en landsbyhøvding satte ord på det:
-Før hadde vi fire forskjellige typer Sadza (maisgrøt). Nå må vi klare oss med en, og det rekker ikke til alle.

Men til tross for at forholdene er blitt stadig vanskeligere for den jevne Zimbabwer, er landet fortsatt relativt trygt - i alle fall for de som holder seg unna politikk. Det var en overraskelse å høre lokalbefolkningen snakke om hvor farlig det er i Sør-Afrika. Slik kunne det aldri bli her til lands, mente de, til det var Shona-folket for fredelige. Voldelig kriminalitet var noe nabostaten i sør fikk ha for seg selv.

Likevel er kanskje så mye som 3,5 millioner flyktet nettopp til Sør-Afrika, i håp om å tjene penger til mat og tak over hodet. En slik innvandring er naturligvis vanskelig å absorbere for et land som selv har nok av problemer å stri med. Og nå har det kuliminert i voldsomme opptøyer i fattige Johannesburg: Så langt er minst 23 utlendinger drept. En Zimbabwer fikk et brennende bildekk tredd ned over halsen.

Og jeg tenker på gutten som sluttet på skolen, forlot sine to yngre brødre og reiste sørover for å søke lykken på arbeidsmarkedet. Eller den unge kvinnen som sa opp lærerjobben for å satse på en karriere som handelskvinne over grensen. Håper de snart kan komme tilbake til sitt hjemland - til nye muligheter og en ny president.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/05/20/535782.html

Diplomatisk haraball

Jens Stoltenberg skal ha ros for at han klarte å sette halen på grisen under SADC-møtet i Mauritius. Dersom noen skulle være i tvil om hva som har skjedd i Zimbabwe den siste tiden, kommer her en svært kort oppsummering:
Opposisjonen vant både parlaments- og presidentsvalget. Sannsynligvis fikk de mer enn femti prosent av stemmene i presidentvalget, hvilket betyr at Mugabe skulle tatt sin hatt og gått umiddelbart. Det kan se ut som om regimet ikke hadde noen god plan for å takle en slik situasjon (de er ikke kjent for å tenke spesielt langsiktig), og nekter derfor ZEC (valgkommisjonen) å offentliggjøre resultatet. Enten kommer kommisjonen til å gi Mugabe flertall til å fortsette som før, eller så blir det en 2. runde hvor folket skal skremmes til å stemme “riktig”. Det er også sannsynlig at man tvinger gjennom et omvalg, for å endre også resultatet fra parlamentsvalget. Her har ZEC offentliggjort at opposisjonen fikk et historisk flertall.

Uansett har regimet gjort en dårlig jobb med å skjule jukset, og alle SADC-landene vet selvsagt godt hva som egentlig foregår i Zimbabwe. Det er ingen som tror at ZEC ville holdt igjen resultatet dersom Mugabe hadde vunnet, for å si det sånn. Likevel har nabolandene heller ikke denne gang klart å ta et oppgjør med den gamle frigjøringshelten Mugabe, og Sør-Afrikas Thabo Mbeki har sågar latt seg sitere på at det “ikke er noen krise i Zimbabwe”! Derfor er det fint at Jens Stoltenberg benyttet anledningen til å ydmyke Mugabes representant på Mauritius (det skulle selvsagt bare mangle) - foran nettopp SADC-landene. Det kommer nok ikke til å gjøre noen forskjell, men det er likevel bra at Norge er tydelige overfor de afrikanske topplederne. At vi sier eksplisitt det de alle vet, men ikke vil innrømme. At resultatet blir diplomatisk haraball mellom Zimbabwe og Norge, er det ingen som bør bekymre seg for. Mugabes diplomater bør ikke ses på som legitime representanter for sitt folk, men tyver.

For å få en smak av det egentlige Zimbabwe, kan du heller sjekke ut dette opptaket. Koret som synger møtte vi utenfor en Spar-butikk et sted mellom Harare og Chivi. Etter hva jeg kunne forstå besto det rett og slett av mennesker som var på butikken og følte for å ta en trall. Stadig flere forbipasserende sluttet seg til, noe man også kan høre i løpet av opptaket. Dessverre fikk jeg ikke tatt noen bilder, da det ifølge sjåføren vår var for mange “government agents” i nærheten. (Audio-engineering ved Jonas Rohde-Moe)

Too good to be true…or not?

According to the New York Times, Robert Mugabe is negotiating with Tsvangirai about handing over the power in Zimbabwe. NYT are likely to have reliable sources, but it´s still difficult to imagine that any such thing could happen. Uncle Bobs unconditional support from the army and police taken into consideration, it would be highly surprising.

Nevertheless, it´s obvious that the Regime has some serious difficulties with covering up for Mugabes lack of popular support. Simba Makoni may be one of the reasons why. His candidacy has split Zanu-PF into two parts, making it more difficult to perform vote rigging. The former finance minister still has supporters in the party, as well as in the intelligence community.

(Please excuse me writing in English, but I am so tired of writing Norwegian with these German keyboards).

Valg i Zimbabwe

Så er dagen kommet da Robert Mugabe nok en gang skal velges til president i Zimbabwe. Trolig fikses valget til hans fordel - uten at det resulterer i voldsomme opptøyer. Men det er umulig å si noe sikkert slik situasjonen er for øyeblikket.
For mye godt bakgrunnsstoff, følg denne linken.

Update: MDC (opposisjonspartiet) har erklært seier. Det gjør de for å komme den offisielle (Mugabes) offentliggjøring i forkjøpet. Det blir veldig spennende å se hva Uncle Bob nå finner på - resultatet kommer sannsynligvis i kveld.

Mugabe gjör det igjen

I et land med Zimbabwes ökonomi er det vanskelig aa forestille seg at situasjonen kan bli saa mye värre. Men Robert Mugabe slutter aldri aa imponere. Naa har han bestemt seg for aa fjerne all utenlandsk kapital fra landet (bortsett fra den han deler med sine venner). En ny lov skal sikre at svarte Zimbabwere eier 51 prosent eller mer av alle selskaper i landet. Man trenger ikke ha noen doktorgrad i ökonomi for aa skjönne at dette ikke kommer til aa gjöre mye godt for den jevne Zimbabwer. Men Mugabes elite kommer til aa sko seg, og sikre ham fortsatt makt ogsaa etter det kommende valget.

Zimbabwere flest er svärt desillusjonerte med tanke paa sin egen fremtid. Optimisme er for dem et fremmedord. Og nesten alle oppegaaende mennesker i landet mener det samme: Ingenting kommer til aa skje för Mugabe gaar av med döden. Denne holdningen mötte jeg over alt i landet -hos den “rike” overklassen, og hos lutfattige gateselgere av det fredelige Shona-folket. Og det er vanskelig aa tro noe annet, selv om alle de som risikerer livet i politisk opposisjon selvsagt fortjener all den stötten de kan faa. La oss haape döden inntreffer för, heller enn siden.

Back home

Da er jeg tilbake fra en fantastisk ti-dagers tur til Zimbabwe. Dersom jeg klarer å sortere alle inntrykkene, kommer det noen oppdateringer. Men nå må jeg hvile: Fjorten timer på fly er slitsomme saker for en skral kropp.

Elever på Madamombe Primary School, som synes det er veldig gøy å bli tatt bilde av.