De har et ganske avslappet forhold til det med alkoholreklame, tyskerne.
For et par uker siden kjørte den største berlineravisa følgende reklamekampanje sammen med en fersk ølprodusent og dagligvarekjede: Ta med deg dagens avis til en av butikkene, og du får utdelt en flaske gratis øl. Nå har endelig bryggeriene skjønt at det er studentene som drikker mest. Og i dag kjørte de rundt med en slags traktor på campus ved universitetet der jeg studerer, og formelig kastet ølflasker etter oss.
Og jeg minnes da det ble stor ståhei i Universitas fordi noen hadde delt ut kommersielle flygeblader i kantina på Blindern……

En av de tingene jeg setter pris på med Tyskland, er toalettene. Det er mange av dem, og de er som regel svært rene. Det er nemlig en utbredt pensjonistbeskjeftigelse å vaske disse toalettene mot at de fornødne legger igjen 50 cent. Snakk om vel anvendte penger!

Men det er også pengene som gir grunn til mest irritasjon når man bor i Tyskland. For når det kommer til elektronisk betaling, så tilhører landet fortsatt den 3.verden (ikke for det, i Zimbabwe har de mobil-banking….). De er rett og slett skeptiske til alt som har med betalingskort å gjøre, tyskerne. VISA er et fremmedord, og hvis du trekker opp maestro-kortet i butikken kan du vente deg et surt blikk. De liker det ikke.

Og nå har jeg funnet ut hvorfor. Tror jeg. I Moss har de nylig oppført et offentlig toalett hvor man kan betale for bruken med kort! Og ikke nok med det, toalettet vasker, spyler og tørker - alt for den nette sum av fem kroner. Det er vel liten tvil om at denne løsningen er en farlig utfordrer til de tyske pensjonistene. Så kanskje er det den mektige eldrelobbyen som har skylden for at kortbrukerne fortsatt er paria i Tyskland?

Ifølge Dagbladet har PST advart ansatte i UD mot at personer som fremstår som russiske diplomater, egentlig er russiske spioner.

-Forkledd som vanlige diplomater skal agenter for Russlands militære etterretningstjeneste aktivt ha pleid kontakt med ansatte i UD.

Dersom det stemmer som det står i artikkelen at norske tjenestemenn synes dette er overraskende, så var det nok på høy tid at PST kom på banen. Det er ikke akkurat noen nyhet at spioner stort sett har en vanlig stilling på ambassaden. I glansdagene var som regel sovjets “kulturattatche” KGB-mann. Rett og slett fordi en Kulturattatche ikke har veldig mye annet å gjøre…..

Når det er sagt, så er ikke situasjonen akkurat så veldig dramatisk. Norske tjenestemenn skal dele ut statshemmeligheter til russiske diplomater like lite som til russiske spioner.

De koser seg nok skikkelig noen ganger der oppe på deskene i akersgata (eller oslo havnelager, for å være nøyaktig).

I dag kunne Dagbladet slå til med denne tittelen:
- Full krangel om samehomomillionær

Magisk.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan nyhetsbildet er sirkulært. Særlig i lokalavisene er det svært mange sesongbaserte nyheter som kommer igjen år etter år. En gammel klassiker er den som alltid kommer når folk setter ut huskatten for å dø før de setter seg på flyet til Las Palmas. Jeg skrev en slik for Fredriksstad Blad i fjor.
Nå har dagbladet løftet en tilsvarende sak opp som hovedoppslag på sine nettsider. Stakkars Clara, Claudia og Cedrik ble satt ut for å dø.

Det er lett å bli kynisk, og tenke at dette bare er agurkjournalistikk. Til en viss grad stemmer det jo, siden nyhetsverdien er fraværende. Men det er jo nettopp det at nyhetsverdien er fraværende som gjør dette til en sak. Det sier noe om samfunnet vårt når et så respektløst syn på levende vesener er svært utbredt.
Uff.

Alt tyder nå på at irske velgere har sagt nei til Lisboa-traktaten. Det er nok mange som blir overrasket over at reformtraktaten skulle gå av med døden i Irland - et land som har tjent ekstremt godt på sitt EU-medlemskap. Særlig ettersom mange trodde franske og nederlandske velgere i 2005 valgte bort grunnlovstraktaten mest på grunn av den skumle, nasjonalstatsaktige begrepsbruken. Nå var ordet “konstitusjon” fjernet, og dermed lå alt til rette for en trygg ratifikasjonsprosess.

Nå er det ikke sikkert at Lisboa-traktaten har gått helt av med døden, slik jeg skrev innledningsvis. Muligheten er til stede for å reforhandle enkelte deler av avtalen, og gi irene en sjanse til. Og dersom avtalen virkelig går dukken, kan de strukturelle reformene trolig gjennomføres i forbindelse med at Kroatia blir innlemmet i unionen i 2010.
Det er heller ikke nødvendigvis riktig, slik Dagbladet skriver, at irenes nei fører til krise i EU fordi dagens beslutningsprosess ikke er tilpasset 27 medlemsland. Så langt ser Nice-traktaten (som ligger til grunn for dagens stemmesystem i Rådet) faktisk ut til å fungere greit selv med 27 medlemsland. Stemmesystemet i Lisboa-traktaten, som etter planen skulle innføres i 2014, ville nok gjort beslutningsprosessen mer effektiv, men ikke minst ville det blitt enklere å forstå for folk flest hvordan EU fungerer. Det har altså irske velgere nå sagt nei til.

Først og fremst er Lisboa-traktatens eventuelle død et stort politisk nederlag for EU-prosjektet. Men jeg tviler på at unionen blir handlingslammet av den grunn, slik euroskeptikerne postulerer i det vide og brede.

…eller i alle fall Jonas og Andreas, men det er jo slett ingen dårlig erstatning!

Og når vi snakker om dritten, så rennærn:
-Bruker mat som våpen.
Og jaggu har ikke Tsvangirai blitt puttet i kasjotten. Bombe.

Fra og med i dag er det slutt på den obligatoriske “på vei til fest-pilsen” på undergrunnsbanen i London. Og som seg hør og bør “feiret” i natt lokalbefolkningen med gravøl - en siste underjordisk skål.
Det enorme oppmøtet skal ha skapt problemer for politiet.
-Minst tolv personer måtte tilbringe natten i fyllearresten, melder VG i dag.

For en hvis jobb det har vært å ringe politiets operasjonssentral i Østfold søndag morgen, må dette sies å være lite oppsiktsvekkende tall. Der ville 12 personer i fyllearrest trolig blitt karakterisert som en “rolig natt på byen”.

Jeg treffer stadig mennesker som mener det ikke finnes terrorister i Irak. Al Qaeda er visstnok “frigjøringshelter”, av samme alen som Gunnar “Kjakan” Sønsteby og Max Manus.

La gå at de såkalte frigjøringsheltene utstyrer handicappede kvinner med bomber, og sprenger dem i luften midt på en markedsplass fylt med sivile irakere. Eller at de sprenger en åtte år gammel jente ved hjelp av fjernstyring, fordi hun kommer gjennom sikkerhetskontrollen uten å bli kontrollert (det er jo assymetrisk krigføring, tross alt). Og når de trener opp 14-åringer til å bli selvmordsbombere, så er det vel som gratis skolegang å regne?

Den bestialske taktikken er et resultat av at Al Qaeda er på kraftig retur i Irak. For øyeblikket pågår en operasjon som skal renske dem ut fra kjerneområdet i Mosul. Skal vi tro bloggerne på Iraqthemodel, ser den ut til å være vellykket.
Den mest gripende skildringen kommer imidlertid fra den seksten år gamle bloggeren “Sunshine”:

“Yesterday I was in my way to the teacher’s house, and was smiling the whole way, I didn’t see residue of car bombs burning nor bullets’ covers, or any signs for a previous fight.
I know there is still a long long way till Iraq heals and return to the way it was before, and there are billions of things need to be done, but I am trying to focus on the positive things, everything has a solution the only thing we are seeking for now is safety, it is a great bless to have safety, I didn’t know how important safety is till I lost it, life without safety is unbelievable, there isn’t any word can express that, imagine yourself among criminals having guns and killing everyone around you and you can’t protect yourself, it is the most horrible thing that can happen to anyone , and I hope those events I and every Iraqi witnessed will be only memories and stories we tell to the next generations..
Even my 4 years old brother noticed the change , yesterday we were playing, he said he’ll go downstairs to bring his toys “ alone”, “there’s no explosions today” he said,, I was shocked and thought wow even a 4 year old kid noticed that!! I hope he can get better and start speaking well again (few months ago he lost his ability to pronounce and create sentences correctly when a car bomb exploded about 30 meters away from our house, he was in the bathroom alone and got panicked and since then he stutter a lot)..”

Folk i Zimbabwe ble så forfjamset av å se en turist, at de alltid ville vite hva jeg syntes om landet deres. Det er forsåvidt en interesse de deler også med nordmenn som kommer i kontakt med utlendinger. Men i kriserammede Zimbabwe spurte alle, det være seg gateselgere, musikklærere eller utsendinger fra president Robert Mugabes kontor.
Og jeg svarte som sant er:
-It´s very beautiful!
Det førte vanligvis til at et flunkende hvitt glis ble enda bredere, før vedkommende lente seg litt fremover og sa med ektefølt inderlighet:
-Men du skulle vært her for 15 år siden! Du skulle sett hvordan det var her!
Og så kom gjerne en utlegning om alle de enorme problemene befolkningen må takle i et land med lavest forventet levealder i verden. Som en landsbyhøvding satte ord på det:
-Før hadde vi fire forskjellige typer Sadza (maisgrøt). Nå må vi klare oss med en, og det rekker ikke til alle.

Men til tross for at forholdene er blitt stadig vanskeligere for den jevne Zimbabwer, er landet fortsatt relativt trygt - i alle fall for de som holder seg unna politikk. Det var en overraskelse å høre lokalbefolkningen snakke om hvor farlig det er i Sør-Afrika. Slik kunne det aldri bli her til lands, mente de, til det var Shona-folket for fredelige. Voldelig kriminalitet var noe nabostaten i sør fikk ha for seg selv.

Likevel er kanskje så mye som 3,5 millioner flyktet nettopp til Sør-Afrika, i håp om å tjene penger til mat og tak over hodet. En slik innvandring er naturligvis vanskelig å absorbere for et land som selv har nok av problemer å stri med. Og nå har det kuliminert i voldsomme opptøyer i fattige Johannesburg: Så langt er minst 23 utlendinger drept. En Zimbabwer fikk et brennende bildekk tredd ned over halsen.

Og jeg tenker på gutten som sluttet på skolen, forlot sine to yngre brødre og reiste sørover for å søke lykken på arbeidsmarkedet. Eller den unge kvinnen som sa opp lærerjobben for å satse på en karriere som handelskvinne over grensen. Håper de snart kan komme tilbake til sitt hjemland - til nye muligheter og en ny president.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/05/20/535782.html